Aluminiumindustriens
Miljøsekretariat

Visiting address:
Gydas vei 8, 0363 Oslo

Postal address:
Postboks 2894  Solli
NO-0230  Oslo, Norway

Tel.  +47  23 19 53 23
e-mail  send mail to

 

Kols-undersøkelse

Kols-undersøkelse i aluminiumindustrien (ALIAS)
startet høsten 2012 og avsluttes desember 2015

Deltakende bedrifter:

  • Rio Tinto Alcan á Íslandi
  • Alcoa Fjarðaál
  • Alcoa Lista
  • Alcoa Mosjøen
  • Hydro Aluminium Høyanger
  • Hydro Aluminium Karmøy
  • Hydro Aluminium Sunndal
  • Hydro Aluminium Årdal
  • Hydro Vigelands Brug
  • Kubikenborg Aluminium
  • Sør-Norge Aluminium

Bakgrunn
Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er karakterisert ved økt luftveismotstand.  Definisjonen av kols har endret seg de siste 50 - 60 årene. Den definisjonen av sykdommen som brukes i dag både internasjonalt og i Norge ble utviklet av GOLD (appendiks 1). GOLD kom med den første definisjonen i 2001. Den siste revisjonen kom i 2011. Felles for begge disse definisjonene er at kols diagnostiseres ved spirometri (appendiks 2), at sykdommen karakteriseres ved kronisk betennelse i luftveier og lungevev og at denne betennelsen skyldes eksponering for skadelige partikler og gasser.  Røyking er den klart viktigste årsaken til kols, men det kommer stadig flere studier som tyder på at eksponeringer for støv og gass i arbeidsatmosfæren kan bidra til utvikling av sykdommen.  Det skal også fremheves at lidelsen kan forebygges.

Gjentatte spirometriundersøkelser av voksne mennesker viser at lungefunksjonen faller etter hvert som vi eldes, også hos friske.  Dette skjer helt fra 25 - 30 års alder. Personer som utvikler kols har raskere fall i lungefunksjonen enn personer som holder seg friske. Når verdiene har falt under en bestemt grense, sier vi at vedkommende har utviklet kols.  Det finnes flere alvorlighetsgrader av sykdommen.  Videre har den en tendens til å forverre etter hvert som pasientene eldes. Pasienter med avansert kols er sjelden arbeidsføre. Antall personer som dør av kols øker i Norge og de fleste andre land. Innen 2020 regner en med at kols blir den 4. viktigste dødsårsaken på verdensbasis.

I aluminiumindustrien eksponeres de ansatte både for partikler og gasser som kan være skadelige for luftveier og lunger.  Derfor kan en godt tenke seg at kols er en aktuell problemstilling i denne industrien.  Videre har aluminiumindustrien velutbygde bedriftshelsetjenester (BHT) som arbeider forebyggende.  De kan dermed identifisere personer som utvikler kols og sette inn forebyggende tiltak.

Videre har BHT i aluminiumindustrien helt siden 1986 drevet systematisk overvåkning av ansatte i elektrolyseavdelingene med tanke på luftveislidelser.  Dette arbeidet ble startet for å overvåke forekomsten av astma blant de ansatte.  Overvåkningen bestod av årlige oppfølginger av elektrolyseoperatørene med spørreskjema om luftveissymptomer, røykevaner og arbeidsoppgaver. I tillegg har det vært utført årlige spirometriundersøkelser.

Siden astma og kols har flere fellestrekk, kan denne overvåkningen gi grunnlag for å undersøke om eksponeringen i elektrolyseavdelingene bidrar til utvikling av kols. Det kan dreie seg om en direkte påvirkning som fører til kols, eller den kan være indirekte ved at personer med astma utvikler en kronisk økt luftveismotstand (kols).

I tillegg til god helseovervåkning over mange år har aluminiumindustrien drevet en systematisk eksponeringsovervåkning med personbårne målere til registrering av arbeidsatmosfæren. Disse målingene var knyttet til definerte jobbkategorier i elektrolysehallene. Jobbkategoriene er også notert for de enkelte operatørene som har deltatt i helseovervåkningen.  Dette arbeidet var i stor grad samordnet mellom verkene gjennom AMS. Videre skal det også tilføyes at flere av de norske aluminiumverkene var blant første arbeidsplassene som innførte røykerestriksjoner.

Mål for undersøkelsen
Dersom en kombinerer miljødata og helsedata, kan en undersøke om det er økt risiko for kols hos elektrolyseoperatører ved å undersøke det årlige fallet i lungefunksjonen og om antallet nye tilfeller av kols øker med økende eksponering for støv eller fluorider.

Tiden er inne for å utnytte de dataene som er samlet for å undersøke om det er en sammenheng mellom forekomsten av kols og eksponering. 

Målet for en slik undersøkelse er å

  • lage en jobbeksponeringsmatrise for elektrolyseoperatører
  • undersøke effekten av røykeintervensjon på lungefunksjon og forekomsten av kols
  • undersøke sammenhengen mellom eksponering og
    • årlig fall i lungefunksjonen (ml/år).
    • antallet nye tilfeller av kols pr. år.

Materiale
Undersøkelsen begrenses til de norske aluminiumsverkene og i første rekke vil en konsentrere seg om en kohort 1 (1986 – 95, 10 år).  Helsedataene for denne kohorten er allerede klar med anonymiserte data (se appendiks 3). Denne kohorten inneholder også helsedata (også anonymiserte) fra kontrollgruppe i Hydro Holmestrand, Fundo Høyanger og (daværende) Vegvesenet i Mosjøen.  Siden disse dataene er anonymiserte, trenger en ikke informert samtykke.

Eksponering
Aluminiumindustrien tok i løpet av 1980-årene i bruk et system for registrering av eksponering i elektrolysehallene.  Det ble brukt utstyr til personbårne målinger.  Herunder hører det også med en standardisert jobbklassifisering av arbeidsoppgavene.  Det har likevel vært noen forskjeller mellom verkene mht. innholdet av disse jobbkodene. Jobbinnholdet for hver av kodene som ble brukt kan således ha vært noe forskjellig mellom verkene, og det kan sikkert ha endret seg noe med i løpet av den tiden som har gått siden dette arbeidet startet.  Erfaringer fra ALSA-undersøkelsen tilsier at dette må oppdateres ved hvert enkelt verk. Dette arbeidet må gjøres av prosjektleder i samarbeid med arbeidsledere og de som har hatt ansvar for de personbårne målingene.

Organisering
Professor Vidar Søyseth, Akershus universitetssykehus, leder prosjektet.

 

Appendiks 1: GOLD
GOLD er en forkortelse for Global Inititiative of Obstructive Lung Disease som et samarbeid mellom Verdens Helseorganisasjon (WHO) og National Heart Lung and Blood Institute (NHLBI). WHO er en organisasjon av FN-systemet, mens NHLBI er en del av National Institutes of Health (NIH) som er en institusjon under USAs Helse- og omsorgsdepartement.  WHOs og NHLBIs samarbeid om kols startet på slutten av 1990-tallet og ble samlet i organisasjonen GOLD (Global Initiative of Obstructive Lung Disease, www.goldcopd.org). Den faglige delen av GOLD ledes nå av fremtredende medlemmer av den amerikanske og den europeiske lungelegeforeningen (ATS og ERS).

Appendiks 2: Spirometri
Ved spirometri måles såkalte dynamiske lungevolumer. De to viktigste kalles forsert volum kapasitet (FVC) og forsert ekspiratorisk volum ett sekund (FEV1).  Testen utføres ved at vedkommende trekker inn pusten til lungene er helt fylt og deretter blåser ut med full kraft i minst 6 sekunder. FVC er det volumet som vedkommende har blåst ut når utblåsingen avsluttes. FEV1 er det volumet som vedkommende har blåst ut i løpet av første sekundet.

Appendiks 3: Kohort 1
Omfatter den såkalte ALSA- undersøkelsen fra 01.01.86 - 31.12.95: Det var 7 norske verk (Lista, Søral, Karmøy, Høyanger, Årdal, Sunndal, Mosjøen) og 1 fra Sverige (Gränges) og 1 fra Island (Isal).  Kontrollgruppene kom fra Holmestrand (valseverk), Fundo (felg-fabrikk Høyanger) og Vegvesenet (Mosjøen). Årlige undersøkelser med spørreskjema og spirometri.

Akronymet ALIAS  
står for Airflow Limitation In the Aluminium induStry

[Gå til topp]

[Gå tilbake]